Finn menighet

Finn din menighet
Nord-Hålogaland Sør-Hålogaland Nidaros Møre Hamar Oslo Borg Tunsberg Agder og Telemark Stavanger Bjørgvin

Preken ved visitasgudstjeneste i Sinsen kirke

Søndag 21. september 2003

Av Biskop Gunnar Stålsett

Tekst Lukas 17, 11-19

På veien mot Jerusalem drog han gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. Da han skulle gå in i en landsby, kom ti spedalske imot ham. De ble stående langt unna og ropte: "Jesus, mester, miskunn deg over oss!" Da han fikk se dem, sa han: "Gå og vis dere for prestene!" Og mens de var på vei dit, ble de rene.

Men en av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han priste Gud høylytt, kastet seg ned for Jesu føtter og takket ham. Denne mannen var en samaritan. Jesus sa: "ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingen annen enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?" Og han sa til ham: "Reis deg og gå hjem! Din tro har frelst deg."

Kjære Hasle og Sinsen menigheter, nåde og fred.

Det har vært godt å besøke dere i disse dager. Takk for alt dere har gjort for at visitasen skulle bli vellykket. Takk for møter med barn og eldre. Takk for samvær med skolens folk og de som arbeider på sykehjem. Takk for samarbeid med menighetsråd og bydelsutvalg.

Takk for samtaler med alle menighetenes faste ansatte. Det har vært en fin opplevelse å være sammen med dere denne uka. Jeg skal si mer om dette i visitasforedraget under kirkekaffen.

Jeg har hørt fortellinger fra menighetenes historie. Det er fortellinger om glede og sorg, om dager med stor entusiasme og dager da alt gikk så mye tyngre. Det er fortellinger om tro og liv. Å være på visitas er å lytte etter fortellingene, prøve å forstå dem og finne budskapet bak ordene.

Teksten for denne søndagen minner oss om fortellingens plass i våre liv. Våre livsfortellinger og trosfortellinger er vevet i hverandre. Det gjelder i kirkens liv, og det gjelder for hver enkelt av oss. Vi bærer alle på fortellinger om liv og tro. Også den som ikke tror, forteller om tro.

Bibelen er en stor samling fortellinger, og refleksjon over fortellinger.

Fortellingene om Jesus levde på folkemunne i noen ti år før de ble skrevet ned. Det var forskjellige fortellinger i familiekretsen, i vennekretsen, blant disiplene og i bygdene der han gikk omkring.

Vi vet fra våre egne fortellinger at de forandres underveis, nye detaljer kommer fram og andre viskes ut. To som gjengir den samme hendelse husker forskjellige trekk. Den ene legger merke til detaljer som ikke har betydd så mye for den andre. På ett vis kan vi si at fortelleren er selv med i fortellingen. Det hender ofte at vi tar fram en fortelling for å belyse ett poeng, for å få fram et budskap.

Fortellinger forandres men budskapet er det samme.

Slik er det også med fortellingene i Det Nye Testamente. Evangelistene hadde selv noe på hjertet. De skrev sine evangelier med en bestemt hensikt. Derfor kunne de ordne fortellingene på forskjellige måter. Matteus benyttet en versjon fra ett lokalt miljø. Lukas fra et annet. De setter fortelingene inn i en helhet som preges av det de har på hjertet med det evangelium de skriver.

Slik taler Gud til oss i dag.

Fortellingen som vi har lest er hentet fra Lukas evangeliet. Hans særpreg er at han legger vekt på å vise at Jesus hadde øye for de som ble sett ned på av jødene, av de rett-troende og fariseerne. For Lukas var det de fattige og utstøtte som sto i sentrum, de som var nederst på rangstigen. Han hadde øye for de sosiale, etniske og religiøse konflikter i samfunnet. Han tok parti med de som ikke ble regent for noe.

Dette kan best illustreres med den plass han gir til samaritanerne. Jødene hadde ikke sosialt eller religiøst fellesskap med disse. I vår tid kan vi sammenligne forholdet mellom jødene og samaritanerne med forholdet mellom svarte og hvite under apartheid regimet i Sør Afrika, eller med forholdet mellom israelere og palestinere i dag. I vår egen historie minner de oss om storsamfunnets forhold til tatere og til samer. Den måten mange i vårt samfunn ser på innvandrere og asylsøkere i våre dager, kan minne om den nedvurdering og avstand som preget forholdet til samaritanerne på Jesu tid. Men det er også mange med usynlige sår som kjenner seg utenfor det gode fellesskap i våre menigheter. Vi kan lære noe av hvordan Jesus løftet fram nettopp disse.

De ti som står ved veikanten og roper til Jesus er spedalske. Spedalske ble holdt på avstand fra alle friske mennesker. De led ikke bare av en forferdelig sykdom på kroppen, men også av ensomhet og lengsel etter fellesskap. På mange måter ser vi det samme hos de mange som i vår tid er rammet av HIV/AIDS. I mange landsbyer i Afrika i dag lever barn i flokker på jakt etter mat etter at foreldrene deres er døde.

Mange av de gamle er redde for å bli smittet av dem og tør ikke berøre dem. Jeg hørte nylig om et sted der de voksne bruker lange stenger for å levere en matbit til barna. Kanskje blir magen mettet, men ikke følelsene, ikke sjelen, ikke kroppen som lengter etter å bli omfavnet og berørt.

Det var ti personer i den ulykkelige flokken som sto ved veien og ropte: "Jesus, mester, miskunn deg over oss!" De utgjorde et fellesskap i sin nød. Det var sårene på kroppen og opplevelsen av å være utstøtt som hadde ført dem sammen. Det var et fellesskap i lidelse, slik vi ofte ser solidaritet blant undertrykte og utstøtte. Først mot slutten av fortellingen kommer det fram at nettopp disse ulykkelige menneskene maktet å gjøre det som samfunnet rundt dem ikke klarte, nemlig å inkludere en som var samaritaner.

For Lukas er det et viktig poeng at det bare var denne som kom tilbake til Jesus da han merket at han var blitt frisk. Han priste Gud høylytt, kastet seg ned for Jesu føtter og takket ham. Denne utenfor mannen, denne dobbelt foraktete, hadde opplevd at Jesus så ham og møtte ham i hans smerte og lengsel. De andre ni skyndte seg kanskje hjem til sine familier. Men denne som kom for å takke var en samaritan.

Forrige søndag hørte vi om den barmhjertige samaritan. Det er en fortelling om Jesus som helbreder og heler den som er såret. I dag hører vi om den takknemlige samaritan. Begge fortellingene er like provoserende for fariseerne. Det er som om Jesus skulle gjøre vårt samfunns utstøtte til modell for vår tro. Hvordan ville vi like det i våre menigheter?

Ble ikke alle ti rene? spør Jesus. Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?

Husker dere den teksten som ble lest fra Salmenes bok? Det kan være en slik tekst som har formet Lukas sitt engasjement for de utstøtte. Han har lært av de samme tekstene som fariseerne elsket, men som de ikke klarte å anvende. Husker dere ordene?

Herren er trofast til evig tid,

Han skaffer undertrykte rett.

Herren gir mat til den som sulter,

Og løser dem som er bundet.

Herren åpner blindes øyne,

Og reiser den nedbøyde opp.

Herren elsker de rettferdige

Og tar seg av innflytterne.

Herren holder enker og farløse oppe.

Dette er en salme som gir Gud ære ved å fortelle hvordan Gud møter mennesker i nød.

Reis deg og gå hjem, sier Jesus, din tro har frelst deg. De ble jo alle renset. Så det var ikke der troen viste seg. Nei troen kom til uttrykk ved at samaritaneren kom til Jesus med sin takknemlighet. Han tolket det som hadde skjedd som en gave fra Gud. Og Jesus tok imot ham med de ordene som vi kjenner igjen fra så mange fortellinger i Det nye testamente: Reis deg opp.

Troen reiser oss opp. Troen gir oss mot til å være oss selv. Troen gir oss kraft til å være oppreist inne i oss.

Slik blir denne fortellingen en fortelling om lengsel etter helhet. Det blir en fortelling om tro og takknemlighet. Det er ikke sårene på kroppen og smerten i sjelen som frelser, men at vi kommer til Jesus med våre liv. Din tro har frelst deg. Det er nøkkelordet forener vår livsfortelling og vår trosfortelling. Hvis det er sant at det er et møte med Jesus som reiser oss opp og gir oss nytt liv, som setter oss fri og gir oss mot på livet, så vet vi innerst inne at det er av Guds godhet alene at dette skjer. For i våre ærligste øyeblikk ser vi oss selv som en av de som roper ved veikanten om Guds omsorg og hjelp. I vårt dypeste indre vet vi hva nåde er når vi for lov å reise oss opp og gå hjem som et nytt menneske. I sannhetens øyeblikk vet vi hva det betyr: Din tro har frelst deg!

Det er dette som gjør denne søndagen til takkens søndag. Vi takker Gud for de mange som har funnet frelse og helhet for sine liv i menighetene her, når Jesus er blitt tegnet for deres øyne som den barmhjertige. De mange unge som gjennom barnearbeid og konfirmanttiden har fått se Jesus. De mange eldre som ved veis ende har møtt ham som sier også i dag: Reis deg opp din tro har frelst deg.

På veien mot Jerusalem ser Jesus de som står langt unna og som roper i sitt hjerte. Også i dag gjelder det: Din tro har frelst deg.

<< Tilbake

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Europeisk omsorgspris til kirken i Bærum

Skrevet den 24.10.2014

Kirken i Bærum får årets Eurodiaconia-pris for det ungdomsdiakonale samtaletilbudet ”13-20”. Fungerende biskop Trond Bakkevig gratulerer ungdomsdiakonene og kirken i Bærum med en fantastisk og velfortjent pris!

Vil du være kandidat til Bispedømmerådet?

Skrevet den 16.10.2014

Hvordan skal kirken være fremover? Nå begynner menighetene å forberede Kirkevalget (13) og 14. september 2015. Først i løypa er oppgaven med å finne gode kandidater som kan velges til Oslo Bispedømmeråd. Bispedømmerådet representerer også Oslo bispedømme på det årlige Kirkemøtet, «Kirkens storting».

Spennende seminarrekke om kristen tro i Litteraturhuset - Velkommen!

Skrevet den 26.08.2014

Denne høsten går Oslo bispedømme og Oslo katolske bispedømme sammen om å arrangere en seminarrekke på Litteraturhuset: Hva er kristen tro? Hver kveld vil en innleder fra et av kirkesamfunnene snakke om et tema relatert til trosbekjennelsen. Et medlem fra det andre kirkesamfunnet gir så respons.

Mamma Maggie fra Egypt besøker Oslo bispedømme i november

Skrevet den 14.10.2014

Maggie leder et stort arbeid blant koptere på «søppelfjellet» i Kairo. Det handler om å gi barn og unge hjelp og støtte til utdanning, et sosialt nettverk og ballast til å klare seg i fremtiden.

- Gratulerer med Nobels fredspris, Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi!

Skrevet den 10.10.2014

Fungerende biskop i Oslo, Anne-May Grasaas hilser Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi og gratulerer med tildelingen av årets Nobels fredspris. Les hele hilsenen her. (Foto: NTB)

Informasjon om Oslo biskop

Skrevet den 04.03.2014

Oslo biskop Ole Christian Kvarme har gjennomgått en hjerteoperasjon og er for tiden ute av tjeneste. Fungerende biskop er prost Trond Bakkevig.

Lyden av det hellige

Skrevet den 10.10.2014

Lørdag 1. november kl. 11.00-16.00 arrangeres busstur til tre hellige rom i Oslo, i anledning Oslo World Music Festival. Les mer om turen og meld deg på i dag!

Hva er Majorstua+?

Skrevet den 23.09.2014

Majorstua+ er kirken for unge voksne i Oslo bispedømme. Kirken ble startet i 2011 og ønsker å satse sterkere og bredere på aldersgruppen 18-30 år.

Ønsker du å abonnere på nyhetssakene våre?

Du kan få beskjed hver gang vi legger ut nye hovedsaker på nettsiden vår. Klikk på lenken Abonner på nyheter lenger opp på denne siden (over nyhetssakene) og legg inn din e-postadresse, så får du en e-post med lenke til saken med en gang den blir publisert.

 

Design by InBusiness | Powered by i-tools.no